Sinnaveganer’n

pexels-photo-366063

I begynnelsen syntes jeg det var ubehagelig å kalle meg selv veganer, jeg har aldri vært glad i merkelapper, og har hele livet kjempet for at folk ikke skulle kunne pakke meg i en av samfunnets oppdiktede bokser. Når jeg etterhvert skjønte at jeg innad i veganmiljøet kunne pakkes i enda en ny boks måtte jeg bare le. Og jeg må jo innrømme at jeg selv faller for kategoriseringen som dere vil skjønne iløpet av innlegget mitt 😉

Kanskje det å sette merkelapper på folk gjør verden mer forståelig og enklere å forholde seg til?

Inspirasjonsveganerne

«Inspirasjonsveganerne» har fokus på å dele matbilder og oppskrifter, men bare med de som spør selvsagt. De syntes ikke man skal presse sitt syn på andre og er redde for å støte folk vekk fra seg. Inspirasjonsveganerne er også veldig påpasselig med å forsvare kjøttspiserne fra sinnaveganerne som kan være veldig krasse i ordbruken. Inspirasjonsveganerne mener man kan «skremme bort» folk fra å bli veganere om man er for strenge og direkte.

woman-kitchen-man-everyday-life-298926
«Den beste framgangsmåten for å få flere folk til å spise plantebasert er å vise hvor mye god mat vi spiser».

Sinnaveganerne

Sinnaveganerne på den andre siden er store i kjeften, sier ting rett ut, selv om det kanskje ikke alltid er det lureste, og mener enhver har ansvar for sine egne handlinger. Sinnaveganeren mener at så raskt et menneske er blitt opplyst om dyrs forhold må vedkommende ta grep raskest mulig.

i-am-a-generous-vegan-incogneata-vegan-once-i-give-9749895
Laget av Incognito_vegan – Du finner han blant annet på IG 🙂

Hippieveganerne

Den gamle hippie stereotypien av veganere har jeg derimot ikke sett så mye av, kanskje fordi de bruker tiden sin på yoga, meditasjon og mindfulness istedet for å diskutere på facebook om Dronningsjokoladen er vegansk eller ikke.

Aktivistveganerne

Det er ikke nok å bare være veganer, en må gjøre noe mer! Aktivistveganerne går tilbake til barndommen, tegner slagord og fine tegninger av dyr på asfalten, lager håndholdte skilt for å demonstrere med utenfor slakterier og butikker, og samler troppene til kamp i kommentarfeltene på sosiale medier når det er innlegg knyttet til produksjonsdyr og veganisme.

Tine
Forslag til plakat jeg laget til en demonstrasjon som var planlagt utenfor Tine meieri i Oslo.

Så – hvilken type veganer er jeg?

De som kjenner meg vil nok si at jeg er, eller iallefall har vært, en sinnaveganer. Jeg gikk veldig hardt ut med å dele informasjon, grafiske bilder og videoer på sosiale medier etter jeg ble veganer. Og familien viste jeg ingen nåde, det er jo tross alt de jeg har høyest forventninger til.

suit-business-man-business-man-37547
«Kan dere ikke bare spise en jævla banan istedet?»

Men nå flørter jeg igrunn både med hippie og aktivistbetegnelsen, og av og til deler jeg faktisk matoppskrifter på instagram 😉 Jeg har også vært innom tanken på å «bli en fitnessveganer», men latskapen og søt-tanna har seiret den kampen foreløpig.

Uansett hvilken type veganer man er, gjør man en forskjell for dyrene. Alle potensielle nye veganere responderer ulikt på de forskjellige framgangsmåtene jeg har beskrevet ovenfor. Noen trenger å bli direkte konfrontert, andre trenger å bli pjusket i håret og hvisket i øret, noen trenger kanskje en ordentlig bitch slap, og noen nytter det ikke med uansett hva man gjør.

Og er du ikke veganer enda?

ost
Synnøve har til og med forstått det – Go vegan!

Én kommentar Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s