Cube of Truth

Gjesteinnlegg skrevet av Ole Morten

Halloen, her er altså en mann på 37 år i ferd med å skrive sitt første blogginnlegg..hjelpes.

Jeg er altså Ole, Therese sin samboer 🙂 Jeg er macho, tøff, nerd, veganer og like ungdommelig som da jeg var 25! Og nå er jeg blitt litt aktivist også 😀

Gresspiser’n til venstre – Ole til Høyre

I dag er jeg så heldig at jeg kan fortelle litt om Cube of Truth og den jobben alle frivillige i Anonymous for the Voiceless gjør. Det er en fin gjeng klare til å ta imot alle som går med en liten aktivistspire i seg, eller som bare er litt nysgjerrige på hvordan de kan være med å forandre verden

Jeg var på min andre Cube på lørdag, midt i solsteika i Oslo sentrum ved Østbanehallen..du vet der den tiger’n står ute på plassen. Er du ikke fra Oslo, så forenkler vi det til Jernbanetorget.

Vi hadde litt utfordringer med det nydelig vårværet denne dagen, da cuben går ut på å holde skilt og pc-skjermer i en firkant ut mot folkemengden, måtte vi improvisere litt for å fikse solskjerming. Noen smarte folk fant ut at å ha PCene i pappesker kunne funke, og det gjorde det! 🙂

OMM_2253 (2)

Foto: Gresspiser’n

Slik fikk vi altså vist frem video og fanget oppmerksomheten til de som var ute i området denne dagen. Det er jo det dette går ut på, gjøre folk nysgjerrig, åpne opp øynene deres for hva som skjer i «matindustrien» og kanskje få de til å tenke seg litt ekstra om neste gang de er ute å handler. For det er vi forbrukere som har makta, uten etterspørselen på animalske produkter hadde vi ikke behandlet dyr som man gjør…

Disse videoene er sterke, de viser bilder av hvor jævlig og unaturlig det vi utsetter dyr for egentlig er, og du skal ha et kaldt hjerte om du ikke blir påvirket av det du ser. Jeg har selv kjent tårene presse og det er en fin påminnelse for hvorfor vi er med på disse cubene.

En av videoene vi viser i cuben : Alle klippene i videoen er fra norske gårder – bortsett fra klippet fra Matkontrollen på TV2 som viser bilder fra et Afrikansk slakteri som lager biff som selges til Norge.

Videoen er satt sammen av: Elisabeth savlouk-mathisen

Jeg liker å snakke med folk, og vi kan få noen fantastisk fine øyeblikk med mennesker vi ikke kjenner i det hele tatt. Denne dagen møtte jeg veldig mange forskjellige folk, fra spanske veganere til jegeren fra Gudbrandsdalen. Store kontraster altså, men de var vennlig og hyggelig alle sammen. 🙂

OMM_2257

Foto: Gresspiser’n

30425011_10156098127636488_3977946895271830785_o

Foto: Stine Olsen

31091863_585540765140093_8727647332457250816_o

Foto: Tobias Moen

En far og hans to døtre ble det som vippet meg av pinnen

Mitt sterkeste øyeblikk, og det som har gitt meg enda større tro på hva vi gjør var en hyggelig samtale med en far og hans to døtre. De hadde stått å sett på videoen en liten stund og i det jeg går bort til de for å høre hva de tenker om det de ser, ser jeg at det allerede renner tårer nedover kinnene til den ene av de to døtrene.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Foto: Tobias Moen

For oss som har tatt valget om å bli veganer av dyreetiske grunner, og ikke helse, er det lett å kjenne seg igjen i datteren og hva hun følte.

Alle var enige om at dette ikke var greit, og helt forferdelig å utsette dyr for, faren unnskyldte seg med at det er ikke slik det foregår i Norge..men det er det dessverre. Han hadde faktisk jobbet på en kyllingfarm, så han var klar over hvor fæl industrien er, men forsøkte å skjerme barna litt for det.

Den andre datteren kunne stolt fortelle meg at de hadde vært på Body Shop å handlet sminke etc, for der hadde de produkter som ikke var testet på dyr. High Five! 😀

Det virket som jeg snakket med de i rundt 1 time, men i realiteten var det sikkert ikke mer enn 5-10 min. Vi så litt på videoene sammen, og jeg kjente selv at jeg begynte å bli litt vel påvirket av både video og det sterke inntrykket dette gjorde på datteren.

Vi gikk litt unna og fikk avsluttet samtalen på en fin måte. De fikk tips til veganerutfordringen, matblogger og gode billige erstatninger for å kunne lage fullverdige middager plantebasert fremover. De skulle også se Cowspiracy når de kom hjem, som du også burde se om du ikke har sett den!

Store menn gråter ikke sies det, men da jeg gikk bort fra familien var det bare masse følelser som måtte ut. Heldigvis var ikke Therese så langt unna, og hun er en god skulder å felle noen tårer på..eller mange da..Whatever 🙂

Til slutt så vil jeg igrunn takke for at jeg fikk delt litt om en enkelt dag her inne. Jeg håper at dere som leser blir med på neste cube, aktivitet eller mulighet dere har til å gjøre noe i lokalsamfunnet dere bor i for dyrenes skyld.

Det koster så lite og gir så utrolig mye tilbake!

foto av stine

Foto: Stine Olsen


Visst du vil vite mer om Cube of truth & Anonymous for the Voiceless;

Offisielle nettsiden til Anonymous for the Voiceless

Anonymous for the Voiceless i Oslo, på facebook.

Én kommentar Legg til din

  1. Marte Bjerke sier:

    Utrolig fint skrevet! Jeg håper du skriver gjesteinnlegg oftere 😀

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s