I dag vil jeg bare forsvinne

I dag er en sånn dag der jeg bare vil forsvinne.

Jeg vil vekk fra byens mas.

Jeg vil vekk fra mine egne forventninger.

Jeg vil vekk fra egoismens verden. På samme tid skulle jeg ønske at jeg kunne skru klokka tilbake til da jeg bare tenkte på meg selv, og hvordan jeg kunne komme meg opp og fram her i verden.

I dag har jeg de tankene jeg av og til får, der jeg tenker gresset er grønnere på den andre siden.

Gresset er grønnere i nord, der ting er litt enklere. Naturen er rett utenfor døra.

Fjellene. Friheten til å bare være.

Jeg lengter til en tid uten sosial medier, på samme tid som jeg automatisk strekker meg etter mobilen hvert minutt.

Jeg kjenner meg tung i både kropp og hode.

Det jeg egentlig vil vekk fra er meg selv.

Sulitjelma
Dorro sommeren 2017 – Sulitjelma
Sulitjelma
På vei innover til Sorjus, sommeren 2017. Sulitjelma.
Sulitjelma
Pappa, mamma, meg og hundene på vei innover til Lomi – Sulitjelma, sommeren 2017. Ole var bak kamera 🙂

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s